Desemberdikt 4

Hos Ida

Den klare natt jeg fødte deg, lo det i åndenes hus.
Døde var der og sydens nattdyr og vadersken
og oseanormen.

Enkle blå søstre la sine hager bort
og sol og måne levde sine lysliv om alt mitt.

Da sov de gamle.

Bær meg, klaget du.
Bær meg og sett meg ikke ut.

Jeg satte deg noen ganger ut til hestene.

Men jeg bar deg.
Sov med deg og bar deg og lo.


Ellen Einan