Starstruck

ELDKNOTTAR

Under de dystra månaderna gnistrade mitt liv till
bara när jag älskade med dig.
Som eldflugan tänds och slocknar, tänds och slocknar
- glimtvis kan man följa dess väg
i nattmörkret mellan olivträden.

Under de dystre månaderna satt själen hopsjunken
och livlös
men kroppen gick raka vägen till dig.
Natthimlen råmade.
Vi tjuvmjölkade kosmos och överlevde.


(Det vilda torget. 1983)



Ja. Møtt han. Tatt han i handa. Intervjua han. Ikke ofte jeg blir starstruck i jobben. Jeg ble. Gratulerer, Tomas Tranströmer!
Foto: Ulla Montan

Å gjenoppdage lesegleden

Jeg måtte reise bort for å få tid til å gjenoppleve lesegleden.
Solseng. Flysete. Skygge. Få brå bevegelser. Stille rom. To bøker.
Krim og lettlest, dog. Nå venter Jonathan Franzen. Jeg håper han er verdt å bakse med.

Ingenting å angre på

(...) Jeg elsker Heidi. Gelenderet i trappen er løst. Men så kan jeg plutselig av forskjellige grunner bli rasende på henne. Og vi klarer ikke snakke sammen når vi er sinte. Vi bare er sinte. Klarer ikke løse konflikter, den minste konflikt. Jeg tenker: Orker deg ikke. Jeg klarer ikke. Klarer ikke se hodet på deg, ikke høre deg, jeg får forakt, det er så vondt, forakte kvinnen jeg skal elske, kvinnen jeg har tre barn med. Så går det over. Igjen. Jeg vet ofte ikke etterpå hvordan det gikk over. Så sitter vi utmattet foran tv-en. For slitne til noen ting. Snakke om det, nei. Legge bak oss. Snur hodet og blikket streifer den andre. Hvis vi kan smile eller begynne å le da. Hvis vi bare kan sige mot hverandre og falle sammen, av og til kan vi det. Skjeve, lute i kroppene. Skuldrene mot hverandre, eller hennes hake på min skulder. Men aller helst le. Kanskje begynne med å kommentere noe på tv-en, ta det derfra. Eller det kan løse seg opp i sex. Men det er lenge siden. Nå er sex motivert, begrunnet, en erklæring om at alt er bra. Konvensjonelt. Gjerne planlagt, avtalt. For å unngå misforståelser og skuffelser. Hvis jeg ser på Heidi med ømhet og interesse, kan Heidis blikk svare mitt, grusomt entydig: Sex nå, i kveld, etter den dårlige stemningen, etter at du ikke lagde middag enda vi hadde avtalt det? Og du har fått mage. Og håret mitt er fett. Nei, beklager, Vegard. Ikke faen, Vegard. Dårlig stemning, vonde krangler sover vi over, og tiden går. Vi kommer ingen vei, og vi legger oss til å sove, da sovner jeg fort, og neste morgen er alt så mye bedre, og Heidi allerede nede på kjøkkenet og har satt i gang trakteren, og det lukter kaffe. Pappa, hva skjer? roper Mathilde. Kommer du? Kommer, kommer, kommer, sier jeg ned de siste trinnene. Det er dét den ordløse blikkontakten sier når vi ligger sammen: Alt er bra. Det blir ikke bedre enn dette.

Ingenting å angre på
Trude Marstein

Eg er klar

Berre nokre få dagar igjen. Så ferie.
Eg har lista klar. Berre eit besøk på biblioteket ventar.
Takk til alle flotte bokbloggarar for lesetips!



Marit Tusvik: Sigrid Finne * Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder * Carol Shields: Dagbøker i stein * Rebecca Miller: Pippa Lees hemmelige liv * Tomas Espedal: Dagbok * Cecilie Enger: Himmelstormeren * Andrew Nicoll: Den gode borgermesteren * Mary Ann Shaffer: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai * Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn


Eg konstaterer med glede at kvinnene er i fleirtal. Ikkje tilsikta, men goody, goody.

Frå bok til bok

Det er ofte sånn. Ei bok leder til den neste.
Denne gongen var det Tordis Ørjasæters Dagen og dagene som lenka meg vidare til Tre dagbøker av Ingmar Bergman og dottera Maria von Rosen. Korfor? Fordi Jo hadde omsett boka. Og i dagbøkene skriv Maria at ho les Ulla Erikssons Boken om E - som Bille August bygde på i En sang for Martin.




Foto: worldwideweb

Ikkje akkurat lysteleg lesing, kva tema angår, men der er eg no. I verkelegheita. I Boken om E.


Foto: worldwideweb

Fiksjonen kjem vel etter kvart.

Styrtet engel

Eg las Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv, og kjeda meg.
Eg som elska Ut og stjele hester, klarte ikkje å kjenne meg heime i den nye boka. Ho flagra for mykje i tid og stad, eg fann ingen å identifisere meg med, og dei eg fann interesserte meg ikkje. Eg lengta etter noko eg ikkje fann, rett og slett.

Så kom Et annet liv. PO Enquist si skildring av sitt liv. Men så mykje meir enn ein sjølvbiografi.
Vakker prosa, rett nok litt snirklete setningar som kan ha si forklaring i oversettinga, men som gjer at eg stoppar opp, smakar på orda som syg meg fast like mykje som livet syg meg fast, hudlaust, til å flire av og lese høgt frå og kjenne seg trist av.

Og ikkje minst; spenninga i å få følgje ein forfattar som skriv om å skrive, og som har opplevd så mykje, som har så mykje å skrive om.

Det triste er alltid å skulle begynne på ei ny bok etter ei sånn leseoppleving. Eg vegrar meg. Trøysta er alle bøkene han har skrive. Og som eg no skal gå på biblioteket og leite etter.
Styrtet engel. Eg trur eg startar der.


Foto: Mattias Ahlm/SR

Dei skumle kveldane

Dei kan vere det, kveldane.
Og augene kan bli så tunge.
Og lysta så stor. På noko fint.
På noko å glede seg til.
Og nettet er så nært
og bøkene så mange.
Berre eit klikk unna.
Som denne.
Bestilt.

Henry Miller snakkar med rå røst på badet

Side 123

Fleire har blogga om Booking Through Thursday.
Så eg hermar.
Slå opp på side 123 i boka som ligg nærmast.
Sjå på femte setning. Skriv ned dei tre neste, og hugs forfattar og tittel.

Mi bok:
Men utover bærer det. Forbi nordspissen. Forbi Tønsnes og videre mot Ullstinden.

Nils Gullak Horvei: Jeg vet om i morgen


Kva står på di side 123?