Fra LE SPLEEN DE REYKJAVIK (I)
Minnet om først å ha kysset det høyre brystet, dagen etter det
venstre og siden begge. Og så om den dagen da vi omfavnet
hverandre skamløst, da du ikke lenger var redd for at forholdet
vårt ble kort. Alle dagene som da lå foran, de svundne dagene,
de stimer mot meg. Kyss og favntak, men også forbitrelse
og adskilthet. Ingen får bare uendelig lykke og følelsene
dovner til tross for den evige kjærlighet. Men rommet som var
vårt første tilfluktssted er fremdeles verdens sentrum. Kysset
på det høyre brystet svever over hustak og blir til måne på
himlen der jeg vil bo. Jeg velger å leve blant kyss, omfavnelser
og nakenhetens skamløshet.
Storm
er et vakkert ord
Jóhann Hjálmarsson
gjendikta av Knut Ødegård
