Akkurat no

Kjem det ein stiletthæl snart?




Foto: Ronald Koster. Crossing Lines III

Fine fyrar

Every Sunday morning I wake up
I see you by your dresser doing your make-up
Fluttering a Chinese fan in a Knoxville fashion
All last night you tossed and turned
Your body was hotter than the night that Richmond burned
You say you had a bad nightmare about tractor trailers crashing
Throw your arms around me
Let's keep this quiet
Hear our hearts in the distance like cannon fire
See our breath in the window, in the turning light
Oh it's a wonderful Life
You say you were only seventeen
When you fell in love with that dirty Reverend Green
I remember you at the baptism as he held his daughter down
We could hear Thelma and Louise
Making love under the Poplar trees
We could hear some screaming, sounded like a slaughterhouse
Throw your arms around me
Let's keep this quiet
Hear our hearts in the distance like cannon fire
See our breath in the window, in the siren light
Oh It's a wonderful Life
Me and Joey started a fire in the road
Just to watch it glow
His father didn't like it though, he gave Joey a black eye
Me and you we did the same damn thing
We fell in love knowing the pain it would bring
Now all I do is sing sad songs with red eyes
Throw your arms around me
Let's keep this quiet
Hear our hearts in the distance like cannon fire
See our breath in the window, in the turning light
Oh it's a wonderful Life


The Felice Brothers

Von i vindaugskarmen

 

Eigentleg var han definert som fortapt. Sist det var liv i han, var i mai. Då fekk eg han i gåve. Men det løner seg å vere tålmodig.

Fin fyr

Og ein av mine favorittar i sjangeren har han vore lenge, lenge.
I Kolbein Falkeid - et nærbilde samtalar han høgt og lågt med Ketil Bjørnstad.

Kona Siggen, møtte han slik:

"Jeg lå og sov med hodet på pulten på lesesalen. Noen banket meg på ryggen. Jeg snudde meg og så at det var henne. Senere var det bare oss".


Slik vil jeg huske deg! Sittende nederst i rommet
med blikket yndig buet ned mot bøkene -
de tause, tålmodige bøkene på bordet
med armeer bokstaver som bød deg lese.
Slik vil jeg huske deg. Først slik -
Og ditt hår som alltid syntes nyvasket
og pikelig pjusket over nakken, der
dine hvite fingre forgjeves søkte
en eneste ensom
antydning til krøll!

Først slik.
Og siden -
med blikket boret inn i en uutgrunnelig
blå oktoberhimmel bak rommets eneste rute -
Slik vil jeg huske deg!
Og meg selv vil jeg huske -
nær deg i rommet
og i bøkene -
med fjern og fremmed overfor
det eventyret du leste
i oktoberhimmelens blå bok.


"Studie fra lesesalen". Gjennom et glass-skår (1962)
- debutboka.

Ei hytte i himmelen

 

Om to månader blir ho sju. I kveld, like før ho skulle legge seg, snakka ho igjen om oldeforeldra som ho aldri møtte, og som ho saknar veldig.

Æ lure på ka dem gjør oppi himmelen. Kanskje dem har bygd sæ ei fin hytte og sett og spelle kort.

Odd er i hus

Eg trur hausten kan bli fin.

To år etter suksessen ”Heim te mor” er Odd Nordstoga attende med eit ganske annleis prosjekt. ”Pilegrim” tek som tittelen viser utgangspunkt i vandringsmotivet, og tekstane, som er skrevne av Ragnar Hovland og Stein Versto, krinsar alle på ulikt vis omkring dette temaet. Nordstoga har med ”Pilegrim” gått nye vegar med musikken sin, og har samarbeidd med to av norsk jazz største personlegdomar; Ståle Storløkken (synth) og Arve Henriksen (trompet). Nordstoga har forutan Henriksen og Storløkken med seg Georg Buljo på elgitar, Sondre Meisfjord på bass, Erland Dahlen på trommer og Nidaros strykekvartett.

Les eg her. Kjem han til ein stad nær deg, ikkje sitt heim(e) te mor!

VV Cephei

På tur gjennom natta, på tur gjennom timane, gjennom denne veven vi kallar
verdsvev, som berre er der ute, uforklarleg, flyt trådlaust gjennom rommet,
mellom meg og deg, gjennom kontaktar og kablar og ut frå veggen, den gule
veggen og nedi jorda, borte under bakken, nedi bakken der vatnet irrar og
svekker signala så alt hakkar eller heng, eg trur det var ei natt som denne, tidleg
i september, eg hadde lengta etter indian summer, som den hausten Diana
døydde, då vi plukka blåbær og sveitta i lyngen mens ho låg forvridd i Frankrike
og fotografane sakte kjølna, så varmt blei det aldri igjen, men det må ha vore ei
natt som denne, berre det blå lyset frå maskina ut i rommet, i verdsrommet,
i veven av bilete som heng igjen etter ein lang dag, og nokon, eg hugsar ikkje
kven, peikte ”sjå, sjå her, visste du det” og eg kjente meg dum, for eg trudde
kloden eg klamrar meg til her eg sitt på stolen, den raude stolen i det nattstille
rommet, var blant dei største, nest etter sola, men eg tok så feil, og det er
ikkje første gongen eg skjems over alt eg ikkje kan, alt eg ikkje hugsar,
alt eg har gløymt fordi eg ikkje følgde godt nok med då læraren trekte
ned kartet med ein endelaus himmel og peikestokken stoppa i lufta og
eg fekk ikkje puste fordi blyanten voks i munnen og eg spytta ut namn
på stjerner som gjekk i korte kjolar og toppa hitlistene og no kjem
alt attende, på den lydlause skjermen triller dei etter kvarandre, planeter
og stjerner, større og større, Pluto, Merkur og Mars, Venus, Jorda og
Neptun, Uranus, Saturn, Jupiter, sola, Sirius og Vega, Pollux, Arcturus
og Aldebaran, Rigel, Deneb og Pistol star, Betelgeuse, Antares og
vinnaren VV Cephei – 2.644.800.000 kilometer i diameter.

Les du dette no, nådde eg fram.
Men ingen veit kor Diana skin.

Eg måtte berre stoppe

 

                                                            ...men tenk om eg hadde hatt fotoapparatet med! 

Tid for å hauste inn

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som blir etterhvert brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blåe bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. Fruktkjøttet er fiolett.

Nokon har vore her før

Himmelraud

Og du kan sove på taket, kjære,
det er berre å ta stigen fatt, han ventar,
ventar på uendelege trinn inn
over slettene der graset ligg og gulnar
og skyene har strødd seg ut som skog
i utkanten der du kan ligge
og undre deg over
korleis du kom deg opp
denne gongen, korleis
du henta krefter då draumen
sprang ifrå deg på Mjølkevegen
og rann ut i siste sving
og du ligg der, under den store grana,
og høyrer toget rumle som svelt
i magen og kjem du heim
med ein dieseldriven krokodilleamazon
skal eg kanskje
stryke deg med halen



Kunstverk: Yerka