Fin fyr

Og ein av mine favorittar i sjangeren har han vore lenge, lenge.
I Kolbein Falkeid - et nærbilde samtalar han høgt og lågt med Ketil Bjørnstad.
Kona Siggen, møtte han slik:
"Jeg lå og sov med hodet på pulten på lesesalen. Noen banket meg på ryggen. Jeg snudde meg og så at det var henne. Senere var det bare oss".
Slik vil jeg huske deg! Sittende nederst i rommet
med blikket yndig buet ned mot bøkene -
de tause, tålmodige bøkene på bordet
med armeer bokstaver som bød deg lese.
Slik vil jeg huske deg. Først slik -
Og ditt hår som alltid syntes nyvasket
og pikelig pjusket over nakken, der
dine hvite fingre forgjeves søkte
en eneste ensom
antydning til krøll!
Først slik.
Og siden -
med blikket boret inn i en uutgrunnelig
blå oktoberhimmel bak rommets eneste rute -
Slik vil jeg huske deg!
Og meg selv vil jeg huske -
nær deg i rommet
og i bøkene -
med fjern og fremmed overfor
det eventyret du leste
i oktoberhimmelens blå bok.
"Studie fra lesesalen". Gjennom et glass-skår (1962)
- debutboka.





3 kommentarer:
Falkeid er flott.
Og et av de fineste diktene jeg vet om av Falkeid, er dette:
Det er langt mellom venner,
Mellom venner står mange bekjentskaper,
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Det er nydelig, det diktet.
Alltid fint og dumpe borti Falkeid,står på på -favoritter- hos meg også.
Han formidler noe overbevisende
sine erfaringer synes jeg.
Legg inn en kommentar