Desemberdikt 2

røykring til ho Janne (1948-1996)

du vet om et sted vi kan røyke
du har vært her mange ganger før
du rører så forsiktig ved skulderen min
for dette skjønner du:
lys, lys sommernatt og likevel mørkere
enn noen natt før
og ikke et jævla rom å være dritredd i
i fred
med en jævla røyk

du heter Janne og åpner vinduet her i sjette
lett som ingenting
holder meg trygt i hånden
leder meg over denne skumle takpappen
som gir sånn etter under listende føtter
her ute på toppen av vinkelfløyen
tjue steg bare
bort til ei firkanta pipe av stål

bak denne pipa
hvisker du
er det nesten som en liten benk i parken

og vi setter oss på den lave nestenbenken
lener ryggene mot kjølig stål
ruller røyk med nikosultne fingre
du har gull-lighter etter morfaren din
du blåser røykringer

perfekte små glorier ut over sommernattbyen
og skjærgården og havet bortenfor
alt

prøv du óg
hvisker du
stemmen din myk og nordnorsk
og ved niende forsøk
glemmer du å hviske
å steike gudskjelov! røykringer fra
toppen av verden, skjønner du
hundre ganger bedre enn bank i bordet
sju torsketunger på havet
tiøringer i lomma
salt over skulderen og
alt

du har vært her mange ganger før
så i tre dørgende stille sommernatt-timer
sitter vi her på toppen av verden
blåser røykring på røykring på røykring
dine ut over byen og skjærgården og havet
mine rett opp mot den grybleike himmelen

to flintskalla kjerringer i rosa morgenkåper
og nyinnkjøpte tøfler i blackwatch


Anne Zooey Lind