Vil han bere?

Det er alltid skummelt å lese ein ny tekst for første gong. Vil han bere? Viss eg løftar blikket frå arket og ser utover dei som høyrer på, kan eg sjå at dei gjer det? Høyrer?

I dag gjorde dei det. Eg trur det.

Det var Litterær matpakke på Norges finaste bibliotek, og skrivegruppa som eg er så heldig å få vere ein del av, var invitert til å lese. Vi las nye prosatekstar, vi las dikt, vi las frå romanar vi har gitt ut, og vi las noveller.
Og gjekk heim med julekaffi, mandlar som smelta på tunga (det går an!) og for min del, ein ny favorittkaffikopp.

Så her er vi: Jernbanepoetane.

Frå venstre: Irene Larsen, Olava Bidtnes, Lene E. Westerås, Kjersti Kollbotn og meg.

Lene hadde laga eit flott lite hefte også:

Olava Bidtnes: Kommer fra Stjørdal. Bodd mange år i Tromsø. Utgitt diktsamlinga napp Orkana forlag 2004.
Representert i en rekke antologier.

Kjersti Kollbotn: Kjem frå Breim i Nordfjord, og bur no i Tromsø. Debuterte med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god. Cappelen Damm 2009.

Irene Larsen: Bosatt på Kvaløya utenfor Tromsø.
Har gitt ut diktsamlingene Anemonepust på Nordnorsk Forlag 2005 og Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten Aschehoug 2008. Fikk Blixprisen for Anemonepust i 2006.

Tove Myhre: Bor i Tromsø. Har gitt ut diktsamlinga Strupesong, 2004 og romanen Tivolireise, 2008, begge på Det Norske Samlaget. Fikk Blixprisen for Strupesong i 2005.

Lene E. Westerås: Bor i Tromsø. Debuterte i Cappelens Signaler i 2005. Utgitt skuespill for barn i antologien Sceneskrift på Margbok forlag. Debuterer med egen barnebok Vilja på handletur våren 2010 på samme forlag.



"I 2003 møttes de første Jernbanepoetene. Første møteplass var ulike poesisider på internett. Per 2005 var vi komplett, fem damer som jevnt og trutt har møttes en gang i måneden for å utveksle egne dikt, novelle- og romanutdrag. Tekstverkstedet har utviklet seg til å bli et rom for kritiske og konstruktive tilbakemeldinger og en viktig faktor i flere av de ferdige produktene som er kommet i løpet av disse årene. Vi er ikke sponset av NSB. Med Tromsø Jernbanestasjon som arena, holdt vi til i finskekupéen i flere år. Nå er vår kupé dessverre blitt til et dansegulv, men Jernbanepoetene består. Nye arenaer, nye tekster."