Desemberdikt 10
lydbølge
den dagen
himmelen stupte
ned i håret
og hun bar den så lett
som en stråhatt
melkeveien strøk henne langs brystene
etterlot en tynn stripe evighet
postkassen sang hele skalaen
og rulletrappen med alle forfedrene bare lo
hun forsto at naboene
hadde vært gurglende nyfødt
at prinsene i hennes liv
for lenge siden hadde smilt tannløst
tenkte at selv generaler
tok sine første skritt
med armene i hodehøyde
den dagen
hun hørte et nytt hjerte
Olava Bidtnes





3 kommentarer:
Eg har kikka innom alle kalaenderdikta dine til no og idag var eg mest overraska! :)
(det låg langt nede i minneboka)
høre seg nyfødt
utløyse ekte gleda
tidlaust blir sanning
*575haikutakk"
Stas å kunne overraske til tusen:)
Legg inn en kommentar