10.12.09

Desemberdikt 10

lydbølge

den dagen
himmelen stupte
ned i håret
og hun bar den så lett
som en stråhatt
melkeveien strøk henne langs brystene
etterlot en tynn stripe evighet
postkassen sang hele skalaen
og rulletrappen med alle forfedrene bare lo
hun forsto at naboene
hadde vært gurglende nyfødt
at prinsene i hennes liv
for lenge siden hadde smilt tannløst
tenkte at selv generaler
tok sine første skritt
med armene i hodehøyde

den dagen

hun hørte et nytt hjerte


Olava Bidtnes

3 kommentarer:

tusen sa...

Eg har kikka innom alle kalaenderdikta dine til no og idag var eg mest overraska! :)
(det låg langt nede i minneboka)

Anonym sa...

høre seg nyfødt
utløyse ekte gleda
tidlaust blir sanning

*575haikutakk"

Midifila sa...

Stas å kunne overraske til tusen:)