Desemberdikt 7

Bestemors hus

Det fins et hus langt borte nå hvor
jeg en gang ble elsket. Kvinnen der døde,
huset trakk seg tilbake i stillhet, slanger beveget seg
blant bøker jeg dengang var for ung
til å lese, og blodet mitt ble kaldt som månen.
Hvor ofte tenkte jeg ikke på å dra
dit, å kikke inn vinduenes blinde øyne eller
bare lytte til den frosne luften,
eller i vill fortvilelse, plukke favnen full
av mørke og ta det med hit så det kan ligge
bak soveromsdøren om en truende
hund ... du kan ikke tro det, kjære,
kan du, at jeg bodde i et slikt hus og
var stolt og elsket ... Jeg som har gått
meg vill og nå tigger om kjærlighet ved fremmedes dører,
om så bare en slant?


Kamala Das

Foto stole her.