Skjelettet syng
Guten med krøllane sto midt i døropninga. Sjå, sa han. Sjå!
Han pressa armane mot karmane. Når han tok eitt steg fram s
teig armane som venger. Ho skjelv. Ho søler kaffi på benken.
Ho tørkar opp med kluten. Han luktar klor. Ho står med armane
tett inntil seg. Lukkar auga. Inni ho fins virvelsøyla, brystbeinet,
kneskjel og hofteskåler. Står ho stille høyrer ho kor sakte dei syng.
Høgt heva bak dirigenten. Kappa på kragebeinet. Ho som fargar av.
2 kommentarer:
Dette har jeg lest flere ganger.
Kan ikke lese det uten å tenke en spesiell situasjon inn i det.
Du antyder vinger og sang gjennom beskrivelsene her, uten å gå noe nærmere inn på det, veldig bra.
Tittelen er jeg noe usikker på, der legger du føringer. Kanskje en tittel som forblir åpen?
Du har heilt rett. Endra overskrifta i ei seinare utgåve.
Legg inn en kommentar