10.10.09

Når jeg ikke hører hjemme

Da jeg fylte elleve
begynte jeg å blø
jeg trodde jeg skulle dø

Det var tidlig men ikke farlig
sa mor og la blodklutene
i en vassbøtte

Det var voldsomt
som jeg blødde    det var
voldsomt som jeg vokste

Jeg veide femti kilo
i sjette og seksogfemti
i syvende klasse

Jeg måtte bli tynnere
og ble tynn som luft
før jeg fylte tyve

Så tynn at jeg nesten forsvant
i en annen historie
enn denne

Frå diktsamlinga Når jeg ikke hører hjemme,
Liv Lundberg

3 kommentarer:

Irene Larsen sa...

Flott denne diktsamlinga av Liv! (Er i diktlesingshumør for tida, så jeg tror jeg må ta den fram igjen på nytt.)

Anonym sa...

Ja, Liv må leses!

Anita

Anonym sa...

Fint med et dikt som jeg forstår og som snakker til meg. Takk takk.