Når jeg ikke hører hjemme
Da jeg fylte elleve
begynte jeg å blø
jeg trodde jeg skulle dø
Det var tidlig men ikke farlig
sa mor og la blodklutene
i en vassbøtte
Det var voldsomt
som jeg blødde det var
voldsomt som jeg vokste
Jeg veide femti kilo
i sjette og seksogfemti
i syvende klasse
Jeg måtte bli tynnere
og ble tynn som luft
før jeg fylte tyve
Så tynn at jeg nesten forsvant
i en annen historie
enn denne
Frå diktsamlinga Når jeg ikke hører hjemme,
Liv Lundberg





3 kommentarer:
Flott denne diktsamlinga av Liv! (Er i diktlesingshumør for tida, så jeg tror jeg må ta den fram igjen på nytt.)
Ja, Liv må leses!
Anita
Fint med et dikt som jeg forstår og som snakker til meg. Takk takk.
Legg inn en kommentar