Min kveld

Denne kvelden. Min kveld. Eg fekk til å fyre opp i omnen. Heilt åleine. Musikk i øyrene. Songar eg nesten hadde gløymt. Huset har sagt sitt for i dag. Ungane søv. Eller trur at eg trur at dei søv mens dei sitt på romma sine og høyrer på sin musikk og drøymer. Deira songar som heng fast i mine songar. I mine draumar. Og eg les:


Drøm med knute

Min elskede venn og jeg går gatelangs.
Hun har vært død i tre år nå.
Vi går arm i arm gjennom Pløens gate.

Pløsen, spør hun,
er ikke det et sted på skoen
der lissene griper tak i hverandre
og henger fast i årevis
i en dobbeltknute?

Lyset fra kiosken intervjuer skyggene bak oss.
Så fint de svarer på alle ting.

Tyra Teodora Tronstad,
Mandag morgen står de døde i kø