I spenn
Eg går i spenn på jorda. Her. No. Surklar og søkk i regn.
Knitrar under høgspentmastene. Mumlar i vind. Eit fargelaust
strå ber meg synge i kor. I vind. Ein tone mot bakken, ein sving.
Og opp att. I vind riv eg meg laus og leiter. I lyng. Kvistar ein skog,
hesjar ein boge av sorg. Mørklegg ein dal. I ei lomme av luft
under bakken skriv moldvarpen notane ned. Vinden les
leppene mine. Bøyer av.
4 kommentarer:
Åh! Må bare si at jeg har vært innom og lest - og det som slo meg med engang var at dette sang, eller "slo" inn i meg med vindens rytme og styrke! En alldeles deilig rytme og klang i denne teksten Tove! Du viser mer og mer av deg selv synes jeg og etablerer et språk som er ditt eget, og jeg liker det.
Dette var bare en umiddelbar kommentar - på vei til ballettrening. (ikke jeg som er i rosa tyll da men...)
Mvh Marte
Enig med siste taler!
Veldig bevisst språkbruk i forhold til klang :
/I vind. Ein tone mot bakken, ein sving./
Ellers liker jeg måten du "kutter" setningene og dermed skaper rytme.
Og et flott bilde, som forsterket stemninga.
Irene
Denne rytmen fungerte!!!!
Et utrolig effektivt virkemiddel.
Veldig enig med Marte i at du blir mer og mer vågal og leken i uttrykket ditt, og at det funker for denne dama!
Her fungerer ingenting for tida, så eg syg til meg ros til kinna blir innhole.
Legg inn en kommentar