Litt tid til overs?

Jeg sto foran filmhyllene og lot blikket skli over titlene. Leita ikke etter noe spesielt. Eller gjorde nettopp det. Husker at jeg tok filmen opp, likte rollelista, men det var noe med det coveret som fikk meg til å sette filmen tilbake og gå tomhendt ut. Helga etter var Grey Gardens anbefalt i Magasinet i Dagbladet. I går fikk jeg sett den.

Sår. Vakker. Skjønn. Stygg. To kvinner. Eksentrisitet. Storhet og fall. Uløselige bånd. Og de store, store drømmene. Jeg elsker Jessica Lange. Og her er Drew Barrymore bedre enn jeg noen gang har sett henne. PS. En sann historie. Hvorfor filmen ble tv-film og ikke kinofilm, forstår jeg ikke. Eller har jeg virkelig sovet så tungt i timen?





For øvrig har jeg også endelig fått sett Det hvite båndet. Grøssegodt.