Flirfull
Det ble stille. Jeg tenkte at jeg måtte vente med å gå til praten var i gang igjen.
- Jeg spiste lunsj med noen på Filmhuset like før jul, sa Linda etter en stund. - En av dem hadde nettopp sett en albinoslange, jeg tror det var en pyton eller en boa, men samme det. Helt hvit, med gult mønster. Da var det en annen som sa at hun hadde hatt en boa. Hjemme i leiligheten sin, som kjæledyr. Altså en enorm slange. Plutselig en dag skvatt hun til, den lå ved siden av henne i sengen, og den var utstrakt i sin fulle lengde. Hun hadde alltid sett den sammekveilet, ikke sant, men nå lå den der rett som en linjal. Hun ble livredd, og så ringte hun til Skansen for å snakke med en av dem som hadde å gjøre med slangene der. Vet dere hva han sa? Jo, det var bra at hun ringte. Det var i grevens tid. For det de store slangene gjør når de retter seg ut på den måten, det er å måle byttet. For å se om de er i stand til å sluke det.
Frå Min kamp 2, Knausgård.
8 kommentarer:
oj-!
Godt skrevet av Knausgård. Grøss og gru!
Det er godt, ja.
Og mykje er veldig godt heile vegen.
Eg har akkurat avslutta bok 2 og trur eg slår fast at med desse bøkene får Knausgård meg til å kjenne at det er litt lettare å vere menneske.
Æ syns nu det e fint å ha katte, æ førr min del!
... og det hadde vært kjækt om Sandnes bibliotek kuinne ta inn bøkern til han Karl Ove Knausgård, men di har ikkje engang hørt om dæm.. (!!!)
Anita som har brukt opp bokbudsjettet førr året
*flire godt på heimekontoret*
Bibliotek som ikkje har hørt om Knausgård? E det muuuli? Nei, du, Anita, dæm kan bare stænge døren!
Og så kan det jo hende at eg er begeistra for Knausgård rett og slett fordi at han er så glad i å vaske?
:-o)
Som aapedersen holder jeg meg til katter jeg også. Er det slanger på TV så MÅ jeg ha beina oppe i sofaen. Grøss.
Legg inn en kommentar