21.8.08

Vi kalla han berre Stavros

Stavros

... han var søkk lat, skrekkeleg svolten og ikkje til å stole på. Men under stolen la han seg. På rygg.

I mitt neste liv skal eg gjere som Stavros mykje oftare.

2 kommentarer:

toftablogg sa...

så søøøt...få dæ ei katta .....det har du bare godt av...dem e kos...

Midifila sa...

Ja, det kan du si!
Men søt va han.