Anrop fra en mørk stjerne
De gamle
De gamle, har du sett dem, når de
tror at ingen ser dem. De er barn
som er gått så langt bort fra
barndommen sin at de ikke finner tilbake
De møter gamle kjente som gjengangere
Venter ikke at andre kjenner dem heller
for det er med en annen i seg
at de betrakter seg selv og sine liv
I gatene hvor de ikke lenger går
I huset hvor de ikke lenger bor
På steder hvor de ikke lenger kommer
I en fremtid der de ikke lenger er
Står de i mørke vinduer og ser over
mot sine tapte drømmer. De er skygger
av et liv de engang har levet
og måler alt mot en de tror de har vært
Stein Mehren, 2006
2 kommentarer:
Det er vondt og det er godt å lese Mehren.
Kommer stadig tilbake til han.
Boka står på lista ved neste besøk på bokhandelen.
Irene
Et slik dikt vil man gjerne ta vare på, og komme tilbake til og lese igjen.
Dette var veldig veldig fint.
Torunn
Legg inn en kommentar